NY BEGYNNELSE - NY RETNING

Advent betyr "komme", sies det.

Jeg vet ikke hva adventstiden er for deg, men kan det hende at den i år som tidligere år kommer litt brått på? Slik er det iallfall for meg, tradisjon tro. I siste liten blir det en halvveis påtvunget rundtur på loftet, for å leite med lykter og lys etter stjerner, lyslenker, adventsstaker og engler. En rundtur som jo egentlig er veldig trivelig, men som ofte finner sted altfor seint, når jeg er altfor trett. Siste kveld i november.

Og slik smelles advent i gang! Som et startskudd på siste runde av året som har vært. Er du klar? Nå handler det om å fullføre løpet! Komme seg helskinnet gjennom pepperkakebaking, juletrepynting, julekortutlevering og gaveforpliktelser. Julete sammenkomster med julete innhold og julete stemning- hva nå enn det er for den enkelte. Juleavslutninger i bøtter og spann.

Slik sett er adventstidens innhold neppe særlig overraskende. Løpet er lagt, tradisjonsløypa preppa og klar, det er bare å skli inn i de vante sporene. Vi pakker inn gaver og vi pakker ned året. Tradisjon tro. De glade blir ofte gladere, og de triste blir ofte tristere. Ja, av en eller annen grunn skrus lyden av alle følelsene opp i takt med kalender-luker igjen til jul. Glede, sorg, savn, takknemlighet og ensomhet, med full styrke kommer de, som i fjor og året før.

Det er advent. Og det er (kanskje) litt mye? Tradisjon tro.

Uansett hvilke følelser som «knackar på dörran» når adventslysene tennes, tror jeg følelsen av «siste innspurt» er noe som treffer oss alle. Bevisst eller ubevisst. Advent og avslutning. Advent og stress. Tradisjon tro. Fastlåst i et slags spor. Vi er i siste runde av årets løp, hold ut! Snart bikker vi over i januar og kan starte på ny, mot lysere tider og lysere muligheter! Men nå er vi i ventetid, sies det. Og jeg må ærlig innrømme: jeg har litt mixed feelings for hele greia.

Hvorfor er det slik? Hvorfor må vi vente til januar før noe nytt kan skje? Hvorfor har advent blitt tiden for avslutninger, innspurter og opptråkka tradisjonsløyper, mens vi strever med å få tiden til å strekke til? Eller å holde følelsene i sjakk? Misforstå meg rett: vi kan ha mange fine tradisjoner, vel verdt å ta vare på, virkelig! Og ja, det er årets siste måned og det skaper selvfølgeilg et visst press på alt vi skulle ha fullført og avsluttet før året var omme. Men er dette virkelig det eneste farbare sporet vi kan følge i adventstiden? Må alt være tradisjon tro for at også jeg kan føle meg hjemme i denne delen av året? Har advent noe mer å gi, eller er dette alt?

Spoler vi rett over 2000 år tilbake i tid og følger Josef og Maria på deres vandring til Betlehem, vil jeg tro at dagene deres absolutt kjentes som en ventetid. De skulle bli foreldre, for første gang. Men i motsetning til vår ventetid anno 2024, bar deres ventetid preg av alt annet enn «tradisjon tro». Ingenting var nemlig normalt i livene deres lenger. Maria var blitt gravid ved Den Hellige Ånd, hun skulle bli mor til Guds Sønn. Josef, som egentlig ville skilles fra Maria før det ble kjent på bygda at hun var gravid, får besøk av en engel i en drøm, og ombestemmer seg. Han tar Maria til kone og sier «JA» til en ny begynnelse og en ny retning. Ikke bare for noen uker frem til jul, men for et helt liv! Et «ja» til at selveste himmelkongen skulle fødes inn i deres familie, inn i deres liv. Det må ha snudd opp-ned på det meste. Ventetiden ble en tid for ny begynnelse og ny retning..

Når jeg nå går inn i julens bibeltekster på denne måten, er det som om jeg aner noen dybder og muligheter vi har mistet av synet i alt som skal pakkes inn og pakkes ned, tradisjon tro. For Josef og Maria var denne tiden alt annet enn ferdig opptråkka løyper. Det var alt annet enn en avslutninger og siste runde av et løp. Det var starten på noe helt nytt!

Jeg tror jammen meg vi har gått glipp av noe her. Tenk om adventstiden rommer noe så håpefullt som nye begynnelser? At noe nytt kan begynne å spire frem allerede nå? I våre liv, i våre omstendigheter, i vår verden? Tenk om januar-måneds friske pust av nytt år og nye muligheter også hører hjemme i desember? Midt i årets mørkeste tid? At vårsola kan stige opp i mitt indre lenge før sola i virkeligheten har snudd? Kan adventstiden bringe med seg noe så håpefullt som nettopp det?

Barnet i Marias mage ble unnfanget ved Den Hellige Ånd. På meget utradisjonelt vis, vil jeg si! I dette ligger en dypere mening og et dypere løfte. Jomfrufødselen bærer med seg et vitnesbyrd om hvordan Gud kan skape og gi nytt liv der man ikke trodde det var mulig. Maria gav sitt «ja», og selve Livet kom til henne, sendt fra Gud, som det var lovet.

Slik sett står vi egentlig i en veldig god tradisjon om vi våger å tro at noe nytt kan bryte frem i våre liv midt i advent. Er du klar? Skal vi rydde litt plass mellom glitter og glam og gi rom for nye begynnelser? Så mye mer spennende det blir å leite med lykter og lys etter noe nytt som spirer frem, enn bare gammal julepynt og tradisjoner fra i fjor!

Faste - et verktøy til å skape rom.

Gjennom historien har kirken hatt flere perioder med faste, det har den faktisk enda. Den store fasten, som innledes med bollesøndag og fastelaven om våren, er nok den mest kjente. Den lille fasten er derimot ikke så kjent. Tradisjonelt sett er denne fasten knyttet til adventstiden. Jeg vet ikke hvilke assosiasjoner som dukker opp i deg når du hører ordet «faste», men kanskje går noen tanker i retning av «alt man da må si nei til»? Faste handler i praksis om å avstå fra noe som opptar oss i hverdagen, det er riktig. Men vel så mye handler faste om det du sier JA til. For, sier man neitakk til noe, åpner vi også opp rom og tid for å si jatakk til noe annet.

Advent betyr «komme». Kanskje denne adventstiden skal preges av noen enkle «neitakk» for å åpne opp for et større «jatakk»? Et ja til noe nytt? Ikke noe man skal jage etter, men noe som kommer til oss, om vi vil. Som Jesus kom til vår jord en gang da, og nå kommer til oss hver dag med sin Hellige Ånd, livgiveren, om vi vil.

Advent - et ja til en ny begynnelse og en ny retning. Allerede nå.

Last gjerne ned et lite info-skriv om hvordan man kan gå inn i fasten på en sunn og livgivende måte, om man ønsker å praktisere det. Skrivet er laget til den store fasten, så du kan se bort fra tekst-oppsettet, men ta med deg rammene og tipsene som er beskrevet her. (Skrevet av Michael Skappel Zülow)

Jesusmeditasjon - et verktøy til fornyelse.

Her er to Jesusmeditasjoner du kan laste ned og bruke til refleksjon og bønn. Kanskje dette kan være noe konkret å fylle tiden med, om du sier "neitakk" til noe annet i løpet av adventstiden? (Utformet av Valfrid Botnen)